Næringslivets samfunnsansvar for Montenegro

Sist oppdatert: 24.08.2015 // På bakgrunn av St.meld.nr.10 (2008-2009) har ambassaden i Beograd utarbeidet dette landnotatet om næringslivets samfunnsansvar for norske selskaper i Montenegro. Stortingsmeldingen uttrykker Regjeringens forventning om at « norsk næringsliv skal være blant de fremste til å utvise samfunnsansvar i alt sitt virke».

Bakgrunn

Montenegro ble etablert som en selvstendig stat med selvstendighetserklæringen i 2006. Siden den gang har landet vært i en reformprosess rettet mot et fremtidig EU-medlemskap. EUs råd besluttet i juni 2012 at Montenegro var kvalifisert til å starte medlemsskapsforhandlinger. Første formelle forhandlingsmøte om EU- medlemskap fant sted 29. juni 2012. 

Den montenegrinske økonomien har gjennomgått store strukturelle forandringer siden landets uavhengighet. Men en storstilt privatisering og liberalisering av økonomien og innføring av Euro, opplevde Montenegro en av regionens høyeste vekstrater i tiåret før finanskrisen i 2008. Mye av dette skyldtes store utenlandsinvesteringer (FDI), som utgjorde 20 % av BNP.  Finanskrisen viste at en liten og åpen økonomi er svært sårbar i en internasjonal finanskrise og FDI har blitt halvert siden toppunktet.   

De største potensielle utfordringene for landet er svak økonomisk vekst i EU-landene ettersom 60 % av montenegrinske eksport går til EU, svak utvikling av utenlandsinvesteringer og mulig økte lånekostnader.

Potensial

Turistnæringen er den viktigste sektoren, hvis betydning er anslått til å ligge opp mot 25 % av BNP. Turisme vil fortsatt være et satsingsområde for Montenegro ettersom turistinntektene i de 4 sommermånedene er avgjørende for landets økonomiske helse.

Montenegro har et betydelig energipotensiale. Kun 17 % av landets vannressurser er foreløpig utnyttet. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) er i ferd med å investere omtrent 350 millioner NOK i moderniseringen av to vannkraftverk. Potensialet for olje- og gassutvinning utenfor kysten er foreløpig under utredning, med assistanse fra norske myndigheter.

Telenor Montenegro er den største mobiltelefoni-operatøren i landet.

CSR i Montenegro 

Næringslivet samfunnsansvar, eller Corporate Social Responsibility (CSR), er et relativt nytt konsept i den regionale kontekst, og i Montenegro. UNDP sin Baseline Study om CSR på Vest-Balkan fra 2008 fant at næringslivet i regionen stort sett forstod CSR som filantropi, støtte til lokalsamfunn og miljøbeskyttelse, og at aktivitetene stort sett bar preg av ad hoc donasjoner og prosjekter. CSR forstått som en integrert del av selskapenes virke var ikke utbredt.

UNDP Montenegro har vært ansvarlig for en rekke aktiviteter rettet mot en introduksjon av Næringslivets samfunnsansvar i landet. Et CSR forum arrangert i Podgorica i 2010 hadde til hensikt å introdusere montenegrinske selskaper til konseptet[1]. Like etter ble UN Global Compact lansert i Montenegro[2] i et samarbeid mellom UNDP Montenegro og den Montenegrinske foreningen for arbeidsgivere (MEF)[3]. Disse organisasjonene vil være nyttige kontaktpunkter i arbeidet med samfunnsansvar for norske selskaper som ønsker å etablere næringslivsvirksomhet i Montenegro. Det samme gjelder Senteret for utvikling av ikke-statlige organisasjoner (CRNVO)[4].

Korrupsjon

Bekjempelse av korrupsjon blir av Stortingsmeldingen identifisert som et av hovedelementene i næringslivets samfunnsansvar. I forkant av den formelle oppstarten i medlemskapsforhandlingene med EU var ytterligere progresjon i anti-korrupsjonsarbeidet et hovedkrav fra EUs side. I Kommisjonens framdriftsrapport[5] av mai 2012 vektlegges at det har vært fremdrift i implementeringen av den nasjonale anti-korrupsjonsstrategien og tilhørende handlingsplan for å bringe landet opp til EU-standardene. Implementeringen av det vedtatte lovverk er igangsatt, men det utrykkes bekymring for kapasiteten til kontrollmekanismene og begrensningene i omfanget av straffeforfølgelse i korrupsjonssaker. Flere av EUs medlemsland var forut for vedtaket om å starte forhandlingene med EU, skeptiske til om Montenegro hadde kommet langt nok i sin kamp mot korrupsjon.

Korrupsjon er en utfordring i hele regionen. I Transparency International sin Corruption Perceptions Index 2012 [6] blir Montenegro rangert som nr. 75 med en score på 41 på en skala fra 0-100.

I The Global Competitiveness Report 2011-2012[7] fra World Economic Forum er Montenegro rangert som nr. 60 på konkurranseevneindeksen. 6.6 % av respondentene identifiserer korrupsjon som en problematisk faktor for næringslivet, hvilket plasserer det som nr. åtte på listen over problematiske former. Tilsvarende liste fra IFC og Verdensbankens Enterprise Survey 2009[8] har korrupsjon på syvende plass. I denne undersøkelsen oppga av respondentene at korrupsjon var en problematisk faktor. 9.3 oppga at de følte at de måtte gi gaver for å få ting gjort, mens 19.8 % oppga at de de måtte gi gaver for å få på plass en avtale.

Doing Business 2012[9] plasserer Montenegro som nr. 56 på sin liste over hvor det er enkelt å drive næringslivsvirksomhet. Oppstart av næringslivsvirksomhet er blant sektorene hvor Montenegro har gjennomført forbedrende reformer, men landet kommer betydelig dårligere ut når det kommer til utstedelse av byggetillatelser. Omfattende og tungrodde reguleringsregimer er det korrupsjon i det regionale næringsliv ofte forekommer i forbindelse med.

Menneskerettigheter, diskriminering og arbeidsliv

Montenegro har vedtatt et lovverk og institusjonelt rammeverk for beskyttelse av de fundamentale menneskerettigheter og arbeidet mot diskriminering. Implementeringen av lovverk og policy på området er derimot ikke fullført. Ombudsmannen er den viktigste institusjonen, men selv om kapasiteten har blitt styrket den senere tid er den fortsatt ikke stor nok for tilfredsstillende håndhevelse av institusjonens mandat.

Rådet for beskyttelse mot diskriminering ble operativt første halvdel av 2012. Grupper sårbare for diskriminering i Montenegro inkluderer Roma, Ahskali og Egyptere (RAE), personer med funksjonshemninger og lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT). Sivilsamfunnet er ikke tilstrekkelig involvert i utviklingen av lovverk og policy.

Montenegro ble medlem av ILO etter selvstendigheten i 2006. Landet har ratifisert 68 av ILO sine konvensjoner, inkludert kjernekonvensjonene. På ILO sin landside for Montenegro kan en finne detaljert informasjon om de ratifiserte konvensjoner, kontaktpunkter hos myndigheter, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, samt informasjon om nasjonal arbeidslovgivning[10].

Miljø og bærekraftig utvikling

Det legale rammeverket er delvis i tråd med EU-standarder, men implementeringen hittil har vært mangelfull. Myndighetene i Montenegro vedtok en nasjonal strategi for bærekraftig utvikling i 2007[11]. Det administrative ansvaret er spredd mellom flere ministerier og kontrollorgan som det montenegrinske miljøvernsbyrå[12], hvilket medfører visse svakheter når det kommer til koordinering og kontinuitet i arbeidet.

Til tross for Montenegro sin størrelse har landet et stort naturlig mangfold. Landet har omfattende vannressurser, og det potensielle ressursgrunnlaget for vannkraftutvikling blir ansett som betydelig. Oversvømmelser representerer en risiko for store områder, og de preventive virkemidlene kan bli bedre utviklet. Avfallshåndtering er en meget stor miljøutfordring i Montenegro[13], og enkelte steder går dette også utover vannkvaliteten.

Montenegros biologiske mangfold er beskyttet av en rekke tiltak, inkludert gjennom opprettelse av fire nasjonalparker. Beskyttede områder utgjør omtrent 8 % av det totale landareal. Utviklingen i de senere år har lagt press på det biologiske mangfoldet, bl.a. gjennom illegal utbygging og utnyttelse av naturressurser[14]

UNDP Montenegro har et sterkt fokus på miljø og bærekraftig utvikling, og kan være en nyttig informasjonskilde.

Norsk næringsliv og samfunnsansvar i Montenegro

Telenor er ansvarlig for den største norske investering i landet gjennom Telenor Montenegro. Selskapet har også et bevisst forhold til sitt samfunnsansvar i henhold til innholdet i St.meld.nr.10. Dette kommer til uttrykk gjennom en rapport fra tidligere nevnte Senter for utvikling av ikke-statlige organisasjoner som trekker frem praktiske eksempler på næringsliv som tar samfunnsansvar i Montenegro[15]. Her blir fire av Telenor Montenegro sine prosjekter trukket frem. Disse fokuserer på digital støtte til personer med funksjonshemninger, beskyttelse av barn mot seksuelt misbruk, resirkulering av gamle mobiltelefoner, samt bruk av fornybar energi til drift av repeatere i deres nettverk[16].

Det overnevnte eksempelet med Telenor er en god illustrasjon på mulighetene for norsk næringsliv til å være et foregangseksempel i utviklingen av et mer samfunnsansvarsbevisst næringsliv i Montenegro.


 

Kildehenvisninger:

[1] http://www.undp.org.me/home/archive/2005-2010/csr2.html                                                                    

[2] http://www.undp.org.me/home/archive/2005-2010/gc.html

[3] http://www.poslodavci.org/Default-eng.asp

[4] http://www.crnvo.me/

[5] http://www.regjeringen.no/upload/UD/Vedlegg/Europa/Off-journal-EU-del/Rapport.pdf

[6] http://www.transparency.org/cpi2012/results

[7] http://www.weforum.org/reports/global-competitiveness-report-2011-2012

[8] http://www.enterprisesurveys.org/Data/ExploreEconomies/2009/montenegro#corruption

[9] http://www.doingbusiness.org/reports/global-reports/~/media/GIAWB/Doing%20Business/Documents/Annual-Reports/English/DB12-Chapters/Country-Tables.pdf

[10] http://www.ilo.org/budapest/countries-covered/montenegro/lang--en/index.htm

[11]http://www.uncsd2012.org/content/documents/Montenegro_National%20Strategy%20of%20Sustainable%20Development%20of%20Montenegro.pdf

[12] http://www.epa.org.me/

[13] http://www.eea.europa.eu/soer/countries/me/soertopic_view?topic=waste

[14] http://www.eea.europa.eu/soer/countries/me/soertopic_view?topic=biodiversity

[15] http://telenor.com/wp-content/uploads/2010/06/CSR-publication.pdf

Norges ambassade i Beograd

Kontakperson for informasjon: Uros Culibrk

E-mail adresse: Uros.Culibrk@mfa.no

Telefon: +381 11 3670 404

Besøks adresse: Milentija Popovica 5a, 11070 Belgrade, Serbia

Internett adresse: www.norveska.org.rs

 

 


Bookmark and Share