Næringslivets samfunnsansvar for Serbia

Sist oppdatert: 11.07.2013 // På bakgrunn av St.meld.nr.10 (2008-2009) har ambassaden i Beograd utarbeidet dette landnotatet om næringslivets samfunnsansvar for norske selskaper i Serbia. Stortingsmeldingen uttrykker Regjeringens forventning om at « norsk næringsliv skal være blant de fremste til å utvise samfunnsansvar i alt sitt virke».

Bakgrunn

Serbia har gjennomgått store reformprosesser siden et demokratisk styresett ble innført i 2000. Fokus har vært på åpen markedsøkonomi og et lovverk i tråd med EU-standarder og øvrige internasjonale standarder. EU-medlemskap er en strategisk målsetning og en drivkraft i den pågående reformprosessen. 28. juni 2013 fikk Serbia grønt lyst til å starte forhandlingene om EU-medlemskap. Første forhandlingsmøte vil finne sted senest januar neste år.

Serbias økonomi står ovenfor store strukturelle utfordringer. Landet opplevde sterk økonomisk vekst i perioden frem mot den globale finanskrisen i 2008, men denne veksten var i stor grad basert på utenlandslån og indre etterspørsel. Eksportens andel av BNP utgjør kun omtrent 25 %. Den økonomiske veksten har vært svak siden resesjonen i 2009 hvor BNP falt med 3.5 %. Statsgjelden vokser raskt, og representerer en utfordring for økonomisk vekst. I utgangen av 2012 utgjorde statsgjelden 60 % av landets BNP. Til tross for innstramninger fra regjeringen, vil det også være et betydelige budsjettunderskudd i 2013.  

EU er Serbias viktigste eksportmarked, og Eurokrisen har hatt en negativ effekt på den økonomiske situasjonen i landet.

Arbeidsledigheten er svært høy og var i april 2013 på 24,1 %. Sysselsettingsraten er lav. Gjennomsnittlig netto månedslønn er € 350. Reformprosessen har også vært rettet mot en forenkling av lovverk og reguleringer for utenlandske investeringer, i håp om å få flere utenlandske investeringer.

Telenors etablering i 2006 er den største utenlandske enkeltinvestering i Serbia. Av andre norske bedrifter etablert i Serbia kan det nevnes Elopak, Rapp Zastava, Statsbygg og Fosdalen.

En frihandelsavtale med EFTA trådte i kraft i 2011.

CSR i Serbia

Næringslivet samfunnsansvar, eller Corporate Social Responsibility (CSR), er et relativt nytt konsept i landet og regionen. UNDP sin Baseline Study om CSR på Vest-Balkan fra 2008 fant at næringslivet i regionen stort sett forstod CSR som filantropi, støtte til lokalsamfunn og miljøbeskyttelse, og at aktivitetene stort sett bar preg av ad hoc donasjoner og prosjekter. CSR forstått som en integrert del av selskapenes virke var ikke utbredt.

Tilnærmingen til næringslivets samfunnsansvar i Serbia bærer ikke preg av organisering og struktur, og tilretteleggelsen fra myndighetens side er begrenset. Forståelsen av konseptet er mangelfull i befolkningen generelt, og både blant bedrifter og sivilsamfunn. Problemer tilknyttet privatiseringen av statlige selskaper i forbindelse med overnevnte markedsreformer har påvirket befolkningens holdninger til næringslivet negativt.

Det er flere organisasjoner som arbeider med samfunnsansvar i Serbia. Foreign Investors Council Serbia[1] organiserte bl.a. en av de første konferanser i Serbia om temaet i 2005, og er ansvarlig for en rekke aktuelle prosjekter.

UN Global Compact ble etablert i Serbia i 2007, og har omtrent 70 medlemmer. Det Serbiske Handelskammer[2] innehar sekretariatsfunksjonen. Organisasjonen Smart Kolektiv [3] er med i styringsgruppen, og har arbeidet med å introdusere næringslivets samfunnsansvar i Serbia over flere år. Med støtte fra USAID og Institute for Sustainable Communities etablerte de Business Leaders Forum Serbia[4] i 2008, den første koalisjonen av selskaper i Serbia som forplikter seg til CSR.

Korrupsjon

Bekjempelse av korrupsjon blir av Stortingsmeldingen identifisert som et av hovedelementene i næringslivets samfunnsansvar. Serbia har etablert det relevante legale og institusjonelle rammeverk for korrupsjonsbekjempelse, samt vedtatt en nasjonal anti-korrupsjonsstrategi i 2005. Et uavhengig antikorrupsjonsbyrå ble operativt i 2010, men har ikke tilstrekkelig med ressurser til å håndheve sitt mandat. Landet har ikke signert OECD sin konvensjon om motarbeidelse av bestikkelse av utenlandske tjenestemenn i internasjonale forretningsforhold.

Korrupsjon er en utfordring i hele regionen. Ut fra internasjonale undersøkelser skiller Serbia seg lite fra nabolandene i så henseende. I Transparency International sin Corruption Perceptions Index fra 2012 [5] blir Serbia rangert som nr. 80 i verden. Landets score er 38 på en skala fra 0-100.

Korrupsjon i forbindelse med næringslivsvirksomhet i Serbia vil ofte være tilknyttet de omfattende mengder av reguleringer og tillatelser selskap må forholde seg til. I World Economic Forum sin Global Competitiveness Report 2011-2012[6] er korrupsjon nummer to på listen over faktorer respondentene oppgir som problematiske for å drive næringslivsvirksomhet i Serbia, kun overgått av et ineffektivt statsbyråkrati. Skattereguleringen blir også identifisert som en problematisk faktor i samme rapport.

Doing Business sin rapport for 2012[7] rangerer Serbia som nr. 92 av 183 på listen over hvilke land det er enklest å drive næringslivsvirksomhet i. Etablering av virksomhet i landet innebærer syv steg som til sammen forventes å ta 13 dager, med en kostnadsramme på 7.8 % av inntekt per capita. I samme rapports liste på tilegnelse av byggetillatelse er Serbia rangert som nr. 175. Prosessen består av 19 steg, og forventet tidsramme er 279 dager.

Av de 388 selskapene som responderte på Verdensbankens og IFC sin Enterprise Survey 2009 for Serbia[8] identifiserte 35.6 % korrupsjon som en vesentlig hindring i forbindelse med næringslivsvirksomhet, mens 15,9 % oppga at det var forventet at de måtte gi en gave til offentlige tjenestemenn for ‘å få ting gjort’. Videre blir det oppgitt at øvre ledelse bruker 12 % av sin tid på håndtering av kravene i reguleringer fra styresmaktene. Tilegnelse av driftstillatelse blir oppgitt å ta 28 dager, mens en byggetillatelse i denne undersøkelsen blir oppgitt å kreve 133 dager.

Korrupsjon er av et betydelig omfang i Serbia og foregår på flere nivåer, både lokalt og nasjonalt. Dagens regjering har satt kamp mot korrupsjon høyt på den politiske agendaen.  Regjeringen har bl.a. arrangert flere konferanser utover våren 2013, for å få på plass en handlingsplan i kampen mot korrupsjon. Denne er nå vedtatt.  Men det er fortsatt viktig at samfunnsansvarlige selskaper som opererer i Serbia har et bevisst forhold til utfordringer knyttet til dette. 

Tidligere nevnte organisasjoner kan være nyttige kilder for assistanse, det samme gjelder for Transparency International sin lokale avdeling i Serbia[9]. Norges ambassade i Beograd kan også kontaktes for mer informasjon.

Menneskerettigheter, diskriminering og arbeidsliv

Lovverket om opprettholdelse av menneskerettighetene og beskyttelse av minoriteter er generelt sett i tråd med EU sine standarder. Grunnloven garanterer de fundamentale rettigheter, og en rekke lover utover dette skal sikre rettigheter og forhindre diskriminering. Serbia har signert og ratifisert alle internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter av vesentlig betydning.

Human Rights Watch uttrykker bekymring over en statisk utvikling i menneskerettighetssituasjonen i landet, spesielt i forhold til vold og diskriminering mot bl.a. Roma og lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT).

Mediefrihet er en annen kilde til bekymring[10]. Tilsvarende bekymringer kommer til uttrykk i Europakommisjonen sin analytiske rapport på Serbias søknad om EU-medlemskap[11]. Det gjennomgående problem er mangelfull implementering av vedtatt lovverk, og landet har ikke tilstrekkelige mekanismer for prevensjon, overvåkning eller beskyttelse. Diskriminering er mest fremtredende ovenfor Roma, kvinner, personer med funksjonshemninger og LHBT-befolkningen. Mangel på håndhevelse er utfordrende.

Serbia gjenopptok sitt medlemskap i ILO i 2000. Landet har ratifisert 72 av ILO sine konvensjoner, inkludert alle kjernekonvensjoner[12]. ILO sin landside om Serbia gir mer utfyllende informasjon om kontaktpunkt hos myndighetene og arbeidstakerorganisasjoner. Det første Decent Work program mellom Serbia og ILO ble vedtatt i 2008 for perioden 2008-2011, med fokus bl.a. på næringslivets samfunnsansvar[13]. Problemstillinger tillagt vekt av programmet inkluderte likestilling mellom kjønn, samt tilgang til arbeidsmarkedet for unge, personer fra mindre utviklede regioner og personer med funksjonshemninger.

Serbia vedtok sin arbeidsmiljølov i 2005, men implementeringen av den har vært mangelfull. Arbeidsinspektoratet har ikke tilstrekkelig kapasitet, noe som medvirker til at antall arbeidsulykker er underrapportert.

Miljø og bærekraftig utvikling

Det finnes et grunnleggende lovverk om miljøbeskyttelse, samt visse lover rettet mot klimaforandringene, men Serbia står fremdeles ovenfor store utfordringer i arbeidet med å vedta, implementere og håndheve et lovverk på disse områdene i tråd med EU-standarder. De relevante myndigheter har begrenset kapasitet, koordineringen er mangelfull, og duplikasjon forekommer. Industriell forurensing er blant områdene hvor progresjonen har vært størst.

Vann- og luftkvalitet er problemområder, det samme gjelder store mengder illegale avfallsfyllinger. Fraværet av mottak for farlig avfall er en utfordring, noe som har resultert i en rekke midlertidige lagre. Et legalt rammeverk for beskyttelse av jordkvaliteten er tilnærmet fraværende, og overvåkning av jordkvaliteten blir foretatt på ad hoc basis av diverse forskningsinstitusjoner.

Bevisstheten om miljøutfordringer er begrenset i befolkningen, og dialogen med sivilsamfunnet er mangelfull. Det serbiske parlamentet vedtok en nasjonal strategi for bærekraftig utvikling[14] i 2008, etter et prosjekt initiert av SIDA og UNDP Serbia[15]. I forbindelse med Rio+20 konferansen, utarbeidet Serbia en Study on Achievements and Perspectives towards a Green Economy and Sustainable Growth in Serbia[16], som blant annet inneholder en rekke forslag til tiltak for å styrke legale rammeverket.

Utfordringer og potensiale

Serbia er et land i utvikling. Det er bred politisk enighet om at raskest mulig EU-integrasjon er hovedprioritet, noe som innebær vektlegging av en bred reformprosess i retning av europeiske og internasjonale standarder. På nåværende tidspunkt bærer prosessen i stor grad preg av at det er et avvik mellom innholdet i det vedtatte lovverk, og i hvor stor grad standardene i lovverket etterleves og håndheves i praksis. Hovedutfordringen for Serbia i så henseende er å få fortgang i implementeringsprosessen, samt å styrke kapasiteten til relevante institusjoner.

Denne situasjonen gjør det mulig for norsk næringsliv å innta en ledende rolle på området, i tråd med innholdet i St.meld.nr.10, og bidra til en heving av standardene for næringslivets samfunnsansvar i landet.

Telenor sin tilstedeværelse i Serbia illustrerer denne muligheten på en god måte. Selskapet har inntatt en foregangsrolle med et bevisst forhold til næringslivets samfunnsansvar, og har mottatt flere priser for sitt arbeid. Ved to anledninger har Telenor i Serbia blitt belønnet med VIRTUS-priser, først i 2008 for spesielt bidrag på nasjonalt nivå, og deretter i 2011 for langsiktig samarbeid mellom næringsliv og frivillige organisasjoner. Selskapet mottok også en pris for fremragende bidrag til kampen mot diskriminering i 2009. I 2007 etablerte Telenor Telenor fondet, som frem til nå har implementert over 150 prosjekter i samarbeid med de serbiske myndighetene og diverse NGO-ene som har tilstedeværelse i landet. Ved å ha en aktiv rolle i samfunnet en operer i kan en bidra til å heve forretningsetiske standarder i Serbia, samtidig som en kan være rollemodell for andre selskaper som ønsker å etablere seg (17).


Kontaktinformasjon

Norges ambassade i Beograd

Kontaktperson for informasjon: Uros Culibrk

E-mail adresse: Uros.Culibrk@mfa.no

Telefon: + 381 11 3670 404

Besøks adresse: Royal Norwegian Embassy, "Savograd", Milentija Popovica 5a, 11070 Belgrade, Serbia

Internett adresse: www.norveska.org.rs

Serbiske ambassaden i Stockholm

Kontaktperson for informasjon: Milica Zatezalo

E-mail adresse: milica.zatezalo@mtt.gov.rs

Telefon: + 46 8 24 77 48

Fax: + 46 8 21 84 95

Besøksadresse: Valhallavägen 70, 100 41 Stockholm Box 26209


Kildehenvisninger

(1) http://www.fic.org.rs/cms/item/home/en.html

(2) http://www.pks.rs/Default.aspx

(3) http://www.smartkolektiv.org/

(4) http://www.fpl.rs/home.60.html

(5) http://www.transparency.org/cpi2012/results

(6) http://www.weforum.org/reports/global-competitiveness-report-2011-2012

(7) http://www.doingbusiness.org/reports/global-reports/doing-business-2012

(8) http://www.enterprisesurveys.org/Data/ExploreEconomies/2009/serbia

(9) http://www.transparentnost.org.rs/index_en.htm

(10) http://www.hrw.org/europecentral-asia/serbia

(11] http://ec.europa.eu/enlargement/pdf/key_documents/2012/package/sr_rapport_2012_en.pdf

(12) http://www.ilo.org/budapest/countries-covered/serbia/lang--en/index.htm

(13) http://www.ilo.org/budapest/information-resources/press-releases/WCMS_168634/lang--en/index.htm

(14) http://www.un.org/esa/agenda21/natlinfo/countr/serbia/nsds_serbia.pdf

(15)http://www.esdn.eu/?k=country%20profiles&s=single%20country%20profile&country=Serbia

(16) http://www.undp.org.rs/index.cfm?event=public.publicationsDetails&revid=0F47F5A0-B3F5-75BC-7FCE348F9A5A092E

(17) http://www.telenor.rs/en/About-Telenor/Corporate-Responsibility/Telenor-Foundation/ 

 Andre nyttige informasjonskilder:

http://www.expatserbia.com/once-youre-here/invest-in-serbia

http://www.investinserbia.biz/

http://www.invest-in-serbia.com/

http://siepa.gov.rs/en/

 


Bookmark and Share